”En brukbar fremtid.”
Som ”nyutklekket” systemutvikler på terskelen til å entre næringslivet, erkjenner jeg at det er en komplisert verden jeg nå skal inn i. Etter tre å med teori på skolen skal det nå omsettes til praksis.
I dagens situasjon med mannefall i IT bransjen etter at den berømte børsboblen sprakk, vil det være viktig å omsette teorien til en verktøykasse som gir meg innpass der jobbene er.
Jeg har lært det siste året at brukbarhet er et felt som kan bli svært viktig i årene som kommer. Det vil derfor være viktig for meg å lære ulike teknikker og metoder innen dette feltet, slik at jeg kan ”vokse” som utvikler.
Med det lille jeg har av erfaring har jeg likevel lært at brukbarhet og testing på dette området er uhyre nyttig og lærerikt. Spesielt siden jeg har testet egenutviklede prosjekter både med en heurisitisk evaluering og ved labtesting.
I utgangspunktet trodde jeg og de jeg utviklet prosjektet sammen med at nettstedet vårt var svært enkelt og ukomplisert å bruke. Utviklingsperioden hadde gått over 1 år og det lå mye omtanke bak nettopp brukbarhet.
Det jeg ser i etterpåklokskapens lys, er at det var subjektive oppfatninger fra vår side og hva vi mente var god ”skikk og bruk” på internett. Tre brukere i et laboratorium skulle vise hvor feil vi tok. Etter testen hadde jeg lært at gode intensjoner ikke er nok.
En vitenskapelig metode for å evaluere et grensesnitt er så viktig at det blir et ”være, ikke være”. Dette hevder jeg da vi etterhvert har blitt gjort oppmerksom på hvor viktig det er med gode og funksjonelle grensesnitt. I fremtiden vil det kanskje være et kundekrav og slik jeg ser det bør det være det. De systemutviklerne som har kunnskap og evne til å bli dyktige på området, vil i fremtiden være svært etterspurt. Det er min oppfatning og basis for hvordan jeg vil angripe temaet.
Det er forholdsvis enkelt å teste grensesnitt som er ferdiglaget. Derfor slår det meg at det vil være sentralt å kunne teste før det blir bygget, fordi det er mer rasjonelt og ikke minst kostnadseffektivt. Derfor vil jeg måtte opparbeide meg en ”erfaringsdatabase” ved å bruke testing av brukbarhet aktivt så tidlig som mulig i et prosjekt. Med det vil jeg utvikle meg som systemutvikler og få kunnskap jeg ikke kunne tilegnet meg gjennom dagens skolesystem.
En dialog med bruker vil være vanskelig da jeg innser at det er nettopp internettapplikasjoner jeg kommer til å arbeide med i fremtiden. Utviklingen viser at det er der fremtiden ligger. Applikasjoner som distribueres til hver enkelt bruker vil kanskje erstattes av tjenester på internett. Eksempler på dette er epost-konto hos www.hotmail.com og gruppevareverktøy på internett.
Nettopp dette med brukere er en diskusjon som pågår der et sentralt navn som Jakob Nielsen mener det er uten betydning å prøve å definere en målgruppe. Deborah Mayhew på den andre siden mener det er viktig å kunne definere målgruppen (Mayhew, 1999:6). Jeg vil ikke gi meg ut på noe diskusjon rundt emnet, men vil tilføye at det vil være svært krevende å prøve å definere målgrupper.
Internasjonalisering opplever jeg som viktigere, der kulturforskjeller vil gjøre det vanskelig å danne felles referanserammer. Dynamiske applikasjoner som tilpasser seg et bruksmønster og som presenterer til enhver tid det brukeren har bruk for vil være optimalt.
Det å lage slike grensesnitt vil være min oppgave, men som deltaker i en prosjektgruppe vil det med stor sannsynlighet komme nye aktører som ikke tradisjonelt har vært med på utvikling av nye internettapplikasjoner før. Årsaken til det er at applikasjoner på internett er så mye mer enn bare et grensesnitt. Det skal ha et innhold, og da vil det være viktig med typografer og skribenter som behersker det å skrive for internett, og det blir et viktig fokus på selve designet av grensesnittet med tanke på fargevalg og bildebruk.
Jeg tror på bakgrunn av disse tankene at det blir en spennende tid jeg nå gjør min entre i, og jeg ser oppriktig frem til å måtte samarbeide med alle disse ulike menneskene. Det er erkjennelsen av dette som kan danne grobunn for at internettapplikasjoner kan bli, ikke bare brukbar for brukerne, men at systemutvikling ikke lenger er forbeholdt IT-folk som drar inn annen kompetanse der det behøves.